MATKULTUR: Arbeidskrav - Oppsummering av Familiendagen på Haualeite Sigurjon B. Sveinsson.

 
Oppsummering Familiedag på Volda Bygdetun, Haualeitet


I dette blogg-innlegget skal jeg fortelle om en oppskrift som bruker korn, som hovedingrediens. Korn har en interessant historie og har hatt (og fremdeles har) en viktig rolle for matkulturen i Norge. 

Opprinnelig var vi jegere og sankere (nomadisk livsstil) i over 100 000 år (Sandberg, 2024). Nomadisk livsstil betyr, at man vandrer rundt og jakter og sanker mat, mens agrikultur betyr at man slår seg ned på et sted og begynne å dyrke mat på et jorde. Jordbruksrevolusjonen (ca. 10 000 år siden) endret menneskehetens livsvilkår. 

Steinalder-revolusjonen, på fint kalt Den neolittiske revolusjon gjorde mennesket plantene gradvis tamme, produktive og smakelige. Jordbruksrevolusjonen markerer overgangen fra jegersamfunn til jordbrukssamfunn (Bjørnstad, 2021).

Jordbruket startet i det området som vi kaller "den fruktbare halvmåne" (dagens Midtøsten) for om lag 10.000 år siden, men nådde Nord-Europa først for 6000 år siden (Sandberg, 2014), og nordmenn begynte med korndyrking rundt 4000 f.Kr (yngre steinalder) (Bjørnstad, 2021). Dette endret bosettingsmønsteret til mennesker og man kunne bo flere på ett sted, på grunn av større produktivitet i matavlingen (Bjørnstad, 2021). 


Erfaringer fra Familiedagen

Lørdag 21. september ble Familiedag på Volda Bygdetun arrangert. Matkultur-studentene hadde ulike stasjoner, med forskjellig innhold. Min oppgave var å kverne korn med en gammeldags mølle i kvernhuset på Haualeitet. Alle de 20 bygningene på Haualeitet er ordnet som en vanlig Sunnmørsgård fra midten av 1800-tallet (Volda kommune, 31.05.2023).

Det ble ikke brukt noen oppskrift. Den eneste ingrediensen vi hadde var byggkorn. Det er én av de fire kornartene som vi dyrker i Norge (Bjørnstad, 2021). De tre andre kornartene som vi dyrker i Norge er hvete, rug og havre.

For å kverne kornet, helte man ca. 2 kg. korn i trakten som er en del av møllen. Når steinen roterte, skubbet man kornet nedi hullet på midten av den roterende steinen, hvor kornet da ble malt. 


Foto: Sigurjon B. Sveinsson

Korn må inn i hullet for å kvernes. 


Opplegget gikk bra i starten, møllen roterte, men så stoppet den plutselig.

På Haualeitet er den gamle steinmøllen drevet av kjeder som er koblet til motoren, i motsetning til i gamle dager da man brukte håndkraft og etter hvert vindkraft og vannkraft. Kjedene falt sammen, og derfor stoppet møllen.

En av mendlemmene i Volda sogelag er ekspert på møllen, han heter Reidar Humberset. Han forsøkte å feste kjedene til møllen, men møllen roterte bare i én omgang til, før den stoppet for godt. Ifølge Humberset, har møllen på Haualeitet ikke vært i drift siden 1985. Humberset fortalte at Arthur Hurlen, som var lensmann i Volda på vegne av Nasjonal Samling og Statspolitiet under andre verdenskrig, var mannen som sist brukte møllen. Jeg er altså den første til å operere møllen, siden den tidligere NS-lensmannen i Volda.

                        Foto: Sigurjon B. Sveinsson

Denne steinmøllen har vært i Volda i ca. 100 år (Mylnå, 2025).

Med tanke på at møllen ikke hadde vært i bruk på en god stund, så tenker jeg at én av de tingene som kunne blitt gjort annerledes, var å sikre noen dager i forveien av arrangementet at møllen var i god nok stand. En ting som jeg tenker at jeg kunne gjort annerledes, er at jeg tenker at jeg kunne ha lært mere om byggkorn spesifikt. 

Vi hadde beregnet ca. 30 kg. korn, men fordi møllen ikke ville gå rundt mer enn 2 omganger, så fikk vi bare kvernet ca. 1 kg. korn (mel). Dermed var det dessverre ikke alle gjestene som fikk med seg like mye mel i papirpose.

Blant gjestene var det både barn, unge, voksne og eldre. Jeg holdt en presentasjon som jeg hadde laget på forhånd om korn og kverning av korn, samt historien bak det, for gjestene, og samtalte med dem om temaet. Jeg hadde også med papirposer, som gjestene kunne få med seg hjem litt mel hver, hvis de ville det. Men fordi steinen ikke roterte mer, så var det dessverre ikke alle gjestene som fikk med seg mel hjem. Men jeg snakket med alle gjestene som kom til meg.

Jeg formidlet hva korn er godt for og at korn er næringskilde til flere viktige næringsstoffer som kostfiber og vitamin-B1 og vitamin-E og karbohydrater og mineraler (spesielt jern). I tillegg er det lite fett i korn (Brønstad, Hårberg & Paulsen, 2020). Jeg formidlet også kornets bruksområder, at vi kan bake brød og brygge øl og maltekstrakt (Bjørnstad, 2021). 



Kilder:

Bjørnstad, Å. (2021). Kornboka. Brødets og ølets historie. Dreyers forlag. 

Brønstad, A., Hårberg, G. B., & Paulsen, T.M. (2020, 2. april). Korn og kornprodukter. NDLA. Korn og kornprodukter - Helsefremmende arbeid (HS-HSF vg1) - NDLA 

Mylna (2025). Historikk. Mylna (Mylnå) - Historikk

Sandberg, M. (2024, 29. oktober). Overgangen til et jordbrukssamfunn. NDLA. Overgangen til et jordbrukssamfunn - Historie (vg2) - NDLA

Volda kommune (31.05.2023) Volda bygdetun – Haualeitet. Volda bygdetun - Haualeitet - Volda kommune



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

MATKULTUR: Arbeidskrav - Konserveringsmetode, Sukkersylting. Sigurjon B. Sveinsson.

Bilde
Konservering, safting og sylting. Denne oppgaven handler om konservering, safting og sylting. Konservering handler om å forlenge holdbarheten på mat. Alt som er organisk blir brutt ned og gjenvunnet av naturen, men ved å konservere, så forsinker man denne prosessen (Store Norske Leksikon). Grunnen til at vi konserverer, er for at vi skal hindre mikroorganismer i å gjøre maten bedervet, ifølge Store Norske Leksikon. Slik kan man oppbevare maten over lenger tid, uten at den blir ødelagt eller dårlig. Med andre ord, forlenges holdbarheten til maten, ved at man beskytter den mot biologisk nedbrytning. (Store Norske Leksikon, 2025). Jeg skal lage rabarbrasaft og ripsgel . Både rabarbraene og ripsen er plukket ferske fra hagen min. Framgangsmåten og oppskriften jeg bruker, er hentet fra boka «Vel bevart mat» (Wollen, 2017, s. 95).   Steg for steg konservering av rabarbra Det første jeg skal gjøre er å plukke deretter vaske 2 kg rabarbra. Det er for å vaske bort alt av in...
Les mer

MATKULTUR: Arbeidskrav 3 - Sigurjon B. Sveinsson.

Bilde
 Konservering av kjøtt I denne oppgaven skal jeg konservere kjøtt.  Kjøtt har til alle tider vært brukt som matvare.  Mennesket begynte veldig tidlig å tilberede og konservere kjøttet på forskjellige måter.  Ifølge Hemmer (2008) og Riddervold (1996), er det 3 metoder å konservere kjøtt på: salting, røyking og tørking. Disse metodene er nevnt i gamle kilder, mens kjøling og nedfrysing er nyere måter å konservere kjøttet på.  USA var først ute med å ta i bruk avkjølte jernbanevogner for frakting av kjøtt, og da ble naturligvis isbiter brukt til å holde alt kjøttet avkjølt. Det var på 1960-tallet, at man for alvor tok i bruk nedfrysing som konserveringsmetode for kjøtt. Nedfrysning av kjøtt gjør at det er holdbart i lang tid. Kjøleanlegg med amonjakkfordampere ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet (Hemmer, 2008, s. 9). Antakeligvis er tørking verdens eldste konserveringsmetode. Man regner med at tørking og frysing av kjøtt og fisk har vært brukt i mange tu...
Les mer