MATKULTUR: Arbeidskrav - Konserveringsmetode, Sukkersylting. Sigurjon B. Sveinsson.
Konservering,
safting og sylting.
Denne oppgaven handler om
konservering, safting og sylting.
Konservering handler om å
forlenge holdbarheten på mat. Alt som er organisk blir brutt ned og gjenvunnet
av naturen, men ved å konservere, så forsinker man denne prosessen (Store
Norske Leksikon).
Grunnen til at vi
konserverer, er for at vi skal hindre mikroorganismer i å gjøre maten bedervet,
ifølge Store Norske Leksikon. Slik kan man oppbevare maten over lenger tid,
uten at den blir ødelagt eller dårlig. Med andre ord, forlenges holdbarheten
til maten, ved at man beskytter den mot biologisk nedbrytning. (Store Norske
Leksikon, 2025).
Jeg skal lage rabarbrasaft
og ripsgel.
Både rabarbraene og ripsen er plukket ferske fra hagen min.
Framgangsmåten og
oppskriften jeg bruker, er hentet fra boka «Vel bevart mat» (Wollen, 2017, s. 95).
Steg for steg konservering av rabarbra
Det første jeg skal gjøre
er å plukke deretter vaske 2 kg rabarbra. Det er for å vaske bort alt av
insekter, lort og jord. På bildet under er dette gjort, og rabarbraen kuttet
opp klar til neste steg.
Deretter skal jeg vaske glassflaskene og glasskrukkene med såpe og vann, for så å sterilisere dem i stekeovnen på 100°C i minst 10 minutter.
Mens glasskrukkene er i ovnen,
koker jeg opp 1 ½ liter vann i en gryte, og heller de ferdigkuttede
rabarbrabitene oppi (se bilde under).
Disse skal koke til de er
helt myke. Underveis i kokingen skummer jeg av (se bilde til høyre ovenfor)
fordi det danner seg skum når det koker, og dette skal ikke være med i
sluttproduktet.
Deretter skal jeg la koke
til safta er klar. Hele veien under kokingen, skummer jeg av, slik som vist
tidligere. Til slutt skal jeg helle på varme desinfiserte glassflasker med kork
(som også desinfiseres i kokende vann, se bilde).
Og her har vi sluttresultatet av rabarbrasaft:
Steg for steg konservering av ripsgelé
Ifølge oppskriften, så
skal jeg ha oppi 1kg ripsbær i en kjele, og tilsette 1-2 dl vann. Men aller
først skyller jeg bærene godt:
Deretter skal jeg la det
småkoke til bærene faller sammen og begynner å safte seg. Hvor lang tid dette
tar, er normalt 10-20 minutter, alt etter hvor mye man koker på en gang.
Neste steg er å avsile gjennom saftklede,
og la stå noen timer. Jeg skal ikke klemme ut safta, for da får man ikke klar
gelé.
Safta helles i en annen
og litt mindre kjele, hvor jeg skal tilsette 800 g sukker per liter saft og
koke opp mens jeg rører, sånn at sukkeret løser seg opp.
Så skal jeg la koke
ganske kraftig i 2 minutter, og skumme av skummet som har formet seg på toppen.
Så skal jeg tilsette pektin (følge anvisningen på pakken) og deretter la småkoke i 10-20 minutter uten omrøring.
Deretter skal jeg ta gelétesten (Wollen, 2017, s. 36), for å sjekke at geléen
er
stiv nok. Det skal ikke være for seigt og ikke for tykt. Det gjør jeg ved å legge
en tallerken i fryseren mens jeg koker geléen på den, for så å ta den opp når den har
blitt kald, og så la det gå 1 minutt. Hvis jeg nå tar fingeren min og trekker
den gjennom massen, så skal det ligge igjen på sidene i en litt rynkete form, ikke
flyte sammen. Hvis det gjør det, så er geléen mer enn bra nok.
Glassene som geleen skal
være i, vaskes og steriliseres i ovnen og/eller kokende vann. Det er viktig
for å drepe alle bakterier.
Og her er sluttresultatet av ripsgeléen:
Kilder:
Gausdal, J. (2020, 20. oktober). Fruktdesserter. NDLA. https://ndla.no/r/ravare-produksjon-salg-og-service-rm-kos-vg2/fruktdesserter/7c8f6bd0b2
Riddervold, A. (1993). Konservering av mat: Tørking – Røyking
– Salting -Gjæring - Sukkersylting. Teknologisk Forlag.
Store Norske Leksikon. (2025, 22.
februar). Konservering. Snl.no. https://snl.no/konservering
Wollen, E. (2017). Vel bevart Mat. J.M.
Stenersens forlag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar